Kontaktor

Kontaktor - For styring av stor strøm via mindre strøm

På denne siden finner du vårt utvalg av kontaktorer, som kan brukes til å styre stor strøm med liten strøm.

Hvis du for eksempel har en elektrisk motor som må startes eller stoppes med en elektrisk styring, kan du bruke en kontaktor for å styre strømmen.

Kontaktoren er veldig lik et relé i måten den brukes på, men kontaktoren er bedre til å lukke en større strøm enn et relé, og dette er fordi kontaktene i en kontaktor beveger seg betydelig raskere enn kontaktene i et relé.

En kontaktor består av en elektromagnet, en armatur, en fjær og ett eller flere sett med kontakter, og når strøm sendes gjennom spolen, eller viklingen av elektromagneten, tiltrekkes ankeret av magnetfeltet.

Den ene siden av kontaktsettet er festet til ankeret og trekkes nå med stor kraft mot den andre siden av kontaktsettet, når du kutter strømmen skyver fjæren kontaktsettet tilbake til nøytral, med veldig stor kraft og hastighet.

Er du i tvil om hvilken kontaktor du bør få tak i, kan du lese med nedenfor, hvor vi har samlet litt nyttig informasjon som kan hjelpe deg å finne riktig kontaktor for ditt behov.

6 ting du trenger å vite når du leter etter en kontaktor

Det finnes mange forskjellige modeller og størrelser på kontaktorer, og det kan være vanskelig å finne ut hvilken som er den rette og hva man skal se etter.

Husk at hvis du er i tvil bør du alltid kontakte en autorisert elektriker og du bør være oppmerksom på at det kan gjelde spesielle regler for elektrisk arbeid i forbindelse med montering av kontaktor.

Les med nedenfor og lær mer om hva du bør være oppmerksom på når du ser etter en ny kontaktor.

#1 - Forskjellen mellom kontaktor og relé

En kontaktor er veldig lik et relé, både i funksjon og utseende, men der et relé har en felles kontakt som kobles til en nøytral posisjon, kobler en kontaktor 2 poler uten felles krets.

Men det er ikke den eneste forskjellen, for en kontaktor kan klassifiseres for opptil 1000 Volt, hvor et relé normalt kun kan klassifiseres for inntil ca. 250 volt.

Kontaktoren, som reléet , er en elektrisk styrt bryter som brukes til å bytte en elektrisk krets, men en kontaktor styres ofte av en krets som har et mye lavere effektnivå enn den svitsjede kretsen.

Som eksempel kan nevnes en 24 volt spoleelektromagnet som styrer en 230 volt motorbryter.

#2 - Fordeler med kontaktor

Det er flere fordeler med å bruke en kontaktor, og eksempler inkluderer:

• En kontaktor kan kobles til et hvilket som helst nettverk
• Kontaktoren er kompakt i størrelse
• Kontaktoren er stille
• Kontaktoren kan brukes til svært høye strømmer og høye effekter
• En kontaktor er relativt enkel å installere og betjene
• Kontaktoren kan fungere i alle miljøer

En av de helt store fordelene er at kontaktoren kan lukke en krets mer effektivt enn for eksempel et relé , og det kan den fordi kontaktene beveger seg betydelig raskere og med høyere styrke enn reléet, og dette reduserer risikoen for kontaktsettet. sveising sammen.

#3 - Dimensjoner på kontaktor

Når du skal finne riktig kontaktor til et sentralbord, er det viktig at du ser på dimensjonene på kontaktoren i tillegg til de mange spesifikasjonene.

Altså hvor mye tar kontaktoren i tavlen og er det plass til en kontaktor med disse målene eller dimensjonene.

Kontaktorer kan variere mye i dimensjoner og hvor noen er små, andre er store, og har man et el-tavle som er godt fylt på forhånd kan det være en fordel å sørge for at det faktisk er plass til kontaktoren.

#4 - Spolespenning i kontaktor

Spolespenningen er den spenningen som spolen i kontaktoren aktiveres med, og det er oftest 230V/AC standard vekselspenning.

Dette betyr at når spolespenningen er oppnådd og kontaktoren aktiverer kontaktsettet , trekkes kontaktsettet fra den ene siden til den andre, og når strømmen avbrytes sørger fjæren i kontaktoren for at kontaktsettet raskt og kraftig kommer tilbake. til utgangspunktet.

Men det finnes flere andre alternativer for både like- og vekselspenning, og koblingen av spolen er ofte angitt med henholdsvis A1 og A2.

Hvis likespenning brukes, vil A1 typisk være pluss og A2 vil typisk være minus, men hvis vekselspenning brukes, er koblingen i henholdsvis A1 og A2 i hovedsak den samme for funksjonen, men det er god praksis å la A1 være fase og A2 være null.

#5 - Antall poler i kontaktor

Antall poler i en kontaktor bestemmer hvor mange sett med kontakter som trekker når spolen er energisert.

Hvis kontaktoren har for eksempel 2 poler, så sender kontaktoren elektrisk spenning gjennom 2 sett med kontakter, som ellers er uavhengige av hverandre.

Kontaktsettene er typisk merket med tall, 1 er over kontaktsettet og 2 under, på neste kontaktsett er 3 øverst og 4 nederst og så videre.

Kontaktsett 1 tilhører pol 1 og kontaktsett 2 hører til pol 2, men det er ingen kontakt mellom de to polene til enhver tid.

Det er mest vanlig å bruke kontaktorer med en eller to poler, og litt mer uvanlig å bruke 3-polede kontaktorer.

En tre-polet kontaktor brukes vanligvis i 3-fase vekselstrømnettverk, hvor de brukes til å kontrollere kraftige elektriske motorer og andre enheter .

Det er også mulig å få kontaktorer som har mange flere poler, men disse brukes ofte i industrien, og svært sjelden.

#6 - Typer kontaktorer

Kontaktortypene kan telles på flere måter, men det vanligste er å telle dem etter måten de styres på.

Her vil det ofte skilles mellom en manuell kontaktor og en svakstrømsledningskontaktor.

Ved mekanisk eller manuell kontaktor skal kontaktor slås av og på manuelt, dette gjøres ved hjelp av vippebrytere på utsiden av kontaktoren.

En kontaktor som opererer ved hjelp av en lavstrømsledning er selvsvitsende.

Men type kontaktor kan også bestemmes av typen installasjon, og her snakker vi om en husløs kontaktor eller en lukket kontaktor.

Hjemløsekontaktoren er ofte installert i tavler eller i elektriske installasjoner, og er ikke i seg selv beskyttet mot vann og støv.

En innkapslet kontaktor kan monteres hvor som helst, da den er både støv- og vanntett.